Femunden: Synnervika - Håsjøen

Hver sommer drar jeg med familien min på tur. Vi lurte på lenge hvor vi skulle dra og hva vi skulle gjøre. Etter litt værmeldinger og turforslag endte det opp med Femunden. Femunden er et ettertraktet vann når det gjelder padling og det blei tilslutt vår plan. Med sine 203 kvadratkilometer og på det dypeste 150 meter begikk vi oss ut min første ordentlige tur med kano. Denne gangen var det ikke bare en liten tur ned i Farris, men faktisk Femunden.

Femunden er spesiell fordi den har utløp i begge ender. Vi valgte å følge utløpet i nord og dermed ende opp i Håsjøen. Her passerer du tømmerrenner og buer som ble brukt når de frakta tømmer.



Dag 1:
Dagen startet med regn og store forhåpninger om at det skulle lette. Det gjorde det. Vi pakket sammen teltet og tingene våre, slang det oppi kanoene og kom oss 1 kilometer ut på vannet før himmelen åpnet seg. Det var ikke særlig trivelig ut på der. Heldigvis blåste det ikke så turen fortsatte som planlagt. Regnet ga seg etter vi hadde passert nordvika. Her kom det lette solgløtt mens bølgene og vinden fortsatt la vente på seg. Turen rundt Neset var nokså folketung med hytter og mennesker rundt enhver sving. Vi rastet i Nordvika der det er tilrettelagt leirplass med ved og og teltplasser.

Lortholbua
Etter dette viste villmarken seg fra sitt beste. Her var det flotte utsikter og blikkstille vann. Når vi kom fram til første tømmerrenne (Kalverenna) så vi fort at denne var 100% padlebar. Her trenger ingen vurdere om det er mulig å padle. FOR DET ER DEN! Etter Kalverenna på ca 40 meter slo vi leir i Lortholbua. De fleste tenker at en slik hytte ikke kan være mulig å overnatte i, men denne hadde nok standard for oss å sove i. Den bestod av en vedovn i midten og 4 brisker. To store og to små og et bord mellom de to store.

Dag 2:
Padlinga startet med den andre tømmerrenna (Lortholrenna). Denne tømmerrenna er mulig å padle, men de fleste vil sette seg fast ca på midten av tømmerrenna. Da er det bare å ta hendene opp av kanoen og dra og humpe seg videre. Utenom midten er renna padlebar. Noen tok beina fatt med å bære kanoen helt ned eller lose den ned tømmerrenna med et tau. Etter all moroa ventet Litllangtjønna. Et idyllisk vann med en fin liten koie i enden. Her er også den tredje tømmerrenna (Litlrenna), som absolutt ikke er padlebar. Kajakker er mulig, men kanoer er 100% ikke mulig. Det er fordi den er for smal og har et
Langtjønnbua
hopp på en halv meter i enden. Derfor drar
du kanoen opp på en sti av tømmerstokker
som går ned til neste vann. Det gikk overraskende fort og reisen fortsatte uten mye tid mistet. Etter Litlrenna padlet vi over Langtjønna og besøkte Furubakken på veien. Denne hytta var større en de før på turen. Den siste tømmerrenna (Langtjønnkanalen) er heller ikke padlebar.Ikke selv for kajakker. Det er den smaleste av alle tømmerrennene på denne turen og er alt for grunn og steinete til å gjennomføre. Derfor tar du elven øst for tømmerrenna. Denne elva er padlebar, men selvfølgelig stikker det steiner opp litt her og der. Vi padlet den uten store problemer og kom deretter ut i Feragen og svingte brått vestover inn i Feragshåen. I Feragselva er det viktig at du studerer eventuelle stryk før du tar de. Du ser kanskje at det går fint det som er der, men kommer du i fart rundt en sving og det er for mye føring i elven kan du få et lite problem. Heldigvis kan jeg fortelle deg hvor alle stryka er og eventuelt den verste. Ellers går hele elven smertefritt og vi slo camp deretter.


Grønn prikk - Lett stryk som alle kan ta
Oransje prikk - vanskeligere stryk, men som de fleste klarer
Rød prikk - Vanskeligste stryket, her får du god fart, husk å planlegge



Dag 3: 
Denne dagen gikk mest til å slappe av. Vi rakk akuratt å tenne et lite bål før det begynte å regne ganske mye. Vi gikk en morgentur på ca 9 km fra teltet inn til der vi startet for å hente bilen. Denne dagen viste dyrelivet seg på sitt beste. Vi så et ekorn og et Reinsdyr når vi spiste frokost som traska rundt mens den spiste mose og kvister. Når vi gikk til bilen så vi to store og majestetiske Traner og et rådyr som gikk på et jorde. Fra leirplassen padlet vi til veien og lastet opp i bilen derfra. 

For å konkludere anbefaler jeg denne turen på det sterkeste. Det er rett og slett en opplevelse jeg ikke har sett maken til. Det faktum at du nesten ikke trenger å bære og når du må så er det tilrettelagt, er helt fantastisk. Hva venter du på?